Liam Payne *Could It Be...?* (Part 18) Fanfic

Trykk på play før dere leser!!

//*Could It Be...?*\\

Vi går inn på et rom og sykepleieren gjør klar senga for meg. Hun klapper på den og jeg legger meg ned. Alle går ut av rommet uten om Liam. Jeg ser spørrende mot han. Han ser veldig trist ut... Kanskje litt for trist.

"Liam? Hva er det?" Spør jeg og han kommer nærmere.

"Jeg klarer ikke å..." Begynner han og får tårende i øynene. Han tar tak i hendene mine og jeg rødmer... Erm, vet ikke helt hvorfor.

"Kan du si hva som skjedde? Alt sammen?" Spør han og jeg nikker svakt. Jeg vil egentlig ikke... Jeg vil ikke at alt skal komme inn i tankene mine igjen. Jeg føler meg kvalm og litt vondt i magen, men tar en dyp pust.

"På dagen var jeg sint og trist... Jeg spilte på gitaren min og sang. Det gjør jeg alltid hvis... Egentlig alltid, uansett. Mamma hørte meg og kjeftet. Hun tok tak i gitaren min og kastet den ut fra verandaen så den knuste i bitte små biter. Jeg skreik til henne og ble utrolig sint og begynte å gråte. Jeg løp ned og satt meg foran den. Den gitaren betydde virkelig mye for meg..." Tårene kommer rolig og forsiktig ut og renner ned. Veldig sakte.

"Jeg gikk rundt i nabolaget til det ble kveld og jeg hørte noen bak meg... Jeg begynte å bli litt redd så jeg gikk enda fortere. Skrittende etter meg gikk fortere de også, og jeg løp. Jeg prøvde å løpe fra dem, men de var for raske. De tok tak i meg. Selv om jeg prøvde å komme meg løs, vekk fra dem, så gikk det ikke. De var altfor sterke" jeg tar enda en dyp pust og snufser. Jeg kan se alt for meg igjen... Alt sammen. Hvordan kunne dette skje med meg? Hvorfor meg? Har jeg ikke det ille nok fra før av? Å bli slått, såret og voldtatt er for mye. Alt for mye.

"Jeg tror de ga meg en sprøyte, så jeg ikke strevde imot lenger. De slo meg og dro meg inn til et hus. Det var da jeg sloknet og så ikke mer, men jeg våknet opp noen ganger. Da hadde jeg en stor smerte i underlivet mitt. Det føltes ut som om jeg ble torturet, selv om jeg håpet på at det heller var det... Jeg prøvde å komme meg unna, men da slo de meg igjen. De slo meg på hodet, armene, ryggen, beina og nesa. De brakk den og jeg sloknet igjen. Så våknet jeg opp i skogen. Jeg har aldri noen sinne følt en sånn smerte før. Jeg har opplevd mange forskjellige smerter, men aldri kan de sammenlignes med denne. Å skjønne at jeg ble voldtatt... Det knuste meg. Alle tanker kom inn i hodet mitt og jeg ble forvirret" Liam ser på meg med tårende øyner. Den renner ned og han ser nedover, holder meg fortsatt.

"Tenk om..." Begynner han med en skjelvede stemme.

"Tenk om du er gravid?" Han setter seg stille og sakte opp i senga, foran meg. Har fortsatt ikke slippet taket i hendene mine. Jeg stirrer mot han og tenker. Ja... Tenk om jeg er gravid? Om jeg er det så er livet mitt totalt ødelagt.

"Jeg vil helst ikke tenke på det" svarer jeg og alle tårer spruter ut. Jeg skal spørre om de kan teste det. Om jeg er gravid eller ikke. Hvis jeg er det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har aldri noen sinne tenkt på abort, jeg vil jo ikke drepe et barn, men jeg kan jo ikke beholde det heller. Jeg hadde ikke klart å passe på det. Å passe på et barn, helt alene? Ikke noe hjelp ifra mamma og pappa? Eller, jeg hadde nok fått hjelp av guttende, men...

Tenk om det var noen jeg kjenner? Noen jeg vet hvem er, noen som jeg stoler på. Noen som... Jeg tror ikke det var noen fremmede. De sa navnet mitt. De sa 'Samantha' til meg. De visste hvem jeg var, og jeg vet nok hvem de er. Hvordan kan de gjøre sånt mot meg? Har de absolutt ikke noe hjerte? Jeg lyser opp og får en ide...

Q - Hva tror dere er ide-en til Samantha?


Stikkord:

4 kommentarer

silje

04.07.2012 kl.22:28

jeg regner med at hvis du hadde hatt planer om å legge ut en del til så hadde du gjort det innen nå men.... kan du ikke pliiiis bare gjøre det nå! med en gang!? *Dådyrblikk* :D

LoveStoryWriter!

04.07.2012 kl.23:21

silje: Sorry, ikke idag. :)<3

Solveig

05.07.2012 kl.08:16

Du skriver så bra! <3

LoveStoryWriter!

05.07.2012 kl.12:40

Solveig: Hehe, tusen takk!<3

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits