Liam Payne* I'll Always Be There For You*(Part 5)Fanfic

//*I'll Always Be There For You*\\

"Samantha?" Jeg gidder ikke å se opp for jeg skjønner hvem det er.

"Hvorfor er du så... Eh... Sint? Jeg prøver å hjelpe deg" sier han og setter seg ned ved siden av meg på bakken.

"Jeg trenger ikke hjelp" mumler jeg og tørker tårene mine.

"Jo. Jo, det trenger du"

"Ikke ifra deg hvert fall!!" Jeg snur meg ryggen til han og jeg kan se at han blir lei seg. Hvordan vet jeg at han ikke kødder med meg? At han og sine andre POPULÆRE venner driver å kødde med meg? Det hadde vært SÅ typisk og ikke overraskende...

"Si det da"

"Hvorfor i helevete vil du vite det?!" Skriker jeg og reiser meg opp mot han.

"Fordi jeg er bekymret for deg" hvisker han og kommer nærmere. Jeg tar et skritt bakover og ser surt mot han.

"Jaja, sikkert! Hvorfor i helvete skulle du være det?!" Han ser ned på bakken i noen sekunder.

"Vi er naboer. Jeg har alltid hørt skriking i huset deres..." Begynner han, men jeg avbryter han.

"Så hvorfor spurte du ikke før da? Hvorfor akkurat nå?" Jeg holder armene mine i kryss og ser surt mot han.

"Det gikk flere år, hvor det ikke var like mye skriking og bråk, så jeg trodde du snakket med noen eller fikk hjelp... Og så, så jeg deg på verandaen spille og synge og så kom faren din og skreik til deg, truet deg til å kaste deg ut av huset, og nektet deg i å komme ut med meg... Hva er det som skjer? Samantha... Jeg lover at dette ikke er kødd, og jeg lover deg å aldri noen gang kommer til å si det til noen andre" han kommer nærmere og holder hendene mine. Jeg trekker pusten min dypt.

"Alle hater meg. Hele familien min hater meg og behandler meg som dritt. Det eneste jeg får av dem er mat og bo der. Klær kjøper jeg på egenhånd av jobben min og jeg har absolutt ingen venner" Jeg tar en liten pause og fortsetter igjen.

"Når jeg var liten så skjønte jeg ikke hvorfor de hatet meg. Jeg bare var meg selv, men fikk alltid kjeft for hva enn jeg gjordet, men nå som jeg er eldre skjønner jeg hva jeg må gjøre og ikke gjøre. Jeg kan ikke lage noe lyd og aldri forstyrre dem, og hvis jeg spør dem om noe så klikker dem fullstendig" tårene bare renner nedover og jeg føler meg helt ødelagt.

"Jeg har lenge kuttet meg selv får å prøve å fjerne smerten, men det funker ikke. Det er lenge siden jeg har kuttet meg nå da" han tar et skritt nærmere igjen og trekker meg til seg for en klem.

"Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Det må være helt forferdelig" sier han trist.

"Det er det" Han slipper taket i klemmen, men holder fortsatt hendene mine.

"Vet dette: Jeg kommer alltid til å være der for deg, og jeg kommer alltid til å hjelpe deg så godt jeg kan. Er det noe, bare kom til meg. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg" Jeg snufser og presser meg inntil han igjen.

"Takk Niall" hvisker jeg mykt og han ler. Hvorfor det?

"Jasså? Husker du navnet mitt?" Jeg gliser mot han og ler litt.

Q - Hva syntes dere om hvordan Samantha har det?

Btw; Beklager for et sent innlegg. Nettverket funka ikke så jeg kom meg ikke inn på internett.


Stikkord:

3 kommentarer

silje

16.06.2012 kl.19:13

hvordan hun har det..?! ...grusomt!! men så har ho jo Niall da, som sikkert blir hennes beste venn ;) ikke veit jeg

Melissa

16.06.2012 kl.20:14

Holy shit! Stort bilde! ...I love it. :) <3

LoveStoryWriter!

16.06.2012 kl.20:50

Melissa: Haha, ja. :P<3 Jeg la ut innlegget kjempe fort fordi jeg var veldig sein. :)<3

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits