Liam Payne *Leave Me Alone* (Part 4) Fanfic

//*Leave Me Alone, God Damn It!*\\

...Niall. Jeg vinker tilbake og reiser meg opp og går inn på rommet mitt igjen. Søren, han hørte sikkert pappa... Og meg. Jeg lurer på om pappa faktisk lå merke til gitaren min. Kanskje ikke fordi han ble så sur. Jeg legger den skjult i skapet mitt igjen og legger et stort teppe over og noen vesker og 2 par sko på. Jeg setter på en cd jeg en gang kjøpte fra butikken jeg jobber på. Jeg setter ikke på så høyt fordi da kommer nok pappa eller mamma opp og kjefter igjen. Jeg legger meg ned på senga og bare slapper av og hører på musikken.

Det ringer på og jeg skrur fort av musikken og løper på verandaen, siden det er rett over inngangen så jeg kan høre hvem det er.

"Nei, hun er ikke her" hører jeg pappa si.

"Men jeg så henne på verandaen i stad" Stemmen høres veldig kjent ut.

"I stad ja! Nå har hun dratt!" 

"Det var for 1 minutt siden!" Jeg kan høre at han blir veldig hissig.

"Og hun gikk imellom det minuttet!" Hvorfor sier pappa at jeg ikke er hjemme?

"Nei, da hadde jeg sett det! Jeg bor rett over gata!" Det blir stille i noen sekunder.

"Åh! Samantha! Der er du! Gidder du og komme ut litt?" Roper han mot meg. Det er Niall! Jeg nikker og reiser meg opp og løper ned.

"Nei! Hun skal ikke bli med ut!" Roper pappa mot Niall. Jeg står rett bak han nå.

"Det bestemmer ikke du!" Roper jeg mot han og skviser meg ut fra han og slenger døra rett i fjeset på ham og løper vekk før han rekker å stoppe meg. Niall løper etter meg og vi løper til en barnehage. Vi setter oss ned på noen husker og jeg ser bort mot han.

"Hva var det du ville egentlig?" Spør jeg og han ser litt bekymret ut.

"Jo, eh... Jeg så og hørte faren skreik til deg på verandaen din. Og han nektet å la deg komme ut" Forteller han.

"Går det bra?" Jeg nikker og prøver å smile, men det blir ikke så veldig bra.

"Samantha! Vær ærlig! Jeg kan se... Wow!! Shit!" Han avbryter seg selv og bare stirrer med sine store og utrolig fine blå øyne på armene mine. Jeg tar dem fort bak meg og later som igjen ting.

"Hva er det som skjer? Hvorfor har du kuttsår på armene dine?" Spør han og ser bekymret og trist ut.

"De har jeg bare fått med et uhell" lyver jeg. Jeg vet godt hvorfor jeg har dem og det var ikke med et uhell. Han ser på meg med -det-tror-jeg-ikke-noe-på- blikket.

"Bare si det til meg. Jeg lover å ikke si det til noen andre. Please, kanskje jeg kan hjelpe?" Jeg rister på hodet.

"Populære folk klarer aldri å holde kjeft! Og du kan IKKE hjelpe så bare la meg være i fred!!!" Glefser jeg mot han og løper vekk. Jeg løper verken hjem eller til noe sted jeg kjenner. Tårene mine spurter ut igjen og jeg bare stirrer på armene mine. Jeg har masse kuttsår og merker. Jeg har også noen blåmerker av pappa som har slått meg og øverst på armen har jeg et kloremerke fra mamma sine negler fordi vi hadde en utrolig stor krangel en gang.

"Samantha...?"

Q - Hvorfor tror dere Niall er så bekymret? Hvem er det som kom til henne på slutten?


Stikkord:

2 kommentarer

15.06.2012 kl.16:38

mermermermermermer! :D

Snuppa<3

15.06.2012 kl.21:15

Meeeeeeeeeeeeeeer!<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits