Louis Tomlinson /Secret Love\ (Part 38) Fanfic

 

//*It's To Late To Change*\\

Jeg snur meg fort og ser ned på bakken for å se hva som traff meg. Jeg ser en liten gulerot og jeg plukker den opp. Det står 'Louis' veldig lite, men stort nok til å lese det. Louis? Hvorfor i helevte kaster Louis en minigulerot på meg, i bakhode, som står navnet hans på?!!

"Hva er det?" Spør Liam og jeg snur meg mot han igjen.

"En gulerot som står Louis på den" svarer jeg surt og drar Liam med meg over til Louis sitt hus.

"Vent, hvor skal vi?" Spør Liam og jeg fortsetter og drar.

"Over til Louis"

Vi er fremme og jeg banker hardt med venstere hånda mi på døra. Den åpnes fort av moren til Louis.

"Nei men! Hallo Amy! Så hyggelig å se deg igjen! Deg også Liam, selv om du var her for noen dager siden da" ler moren hans og jeg bare smiler svakt mot henne.

"Er Louis inne?" Spør jeg raskt og hun nikker.

"LOUIS!!! DET ER TIL DEG!!" Roper hun utrolig høyt og man kan høre løpende fottrinn komme ned trappa. Moren hans forsvinner og bytter plass med Louis som står der nå og smiler mot oss.

"Hei Amy!" Roper han glad, men jeg ser fortsatt like surt på han. Jeg drar han mer ut av huset så han står på dørmatta og han lukker igjen døra.

"HVORFOR I HELVETE KASTET DU DEN MINIGULEROTEN PÅ MEG?! I BAKHODET!!" Skriker jeg rett i fjeset hans. Han skvetter av at jeg plutselig skriker og ser rart på meg.

"Hva mener du? Hvilken gulerot?" Spør han forvirret. Jeg holder den opp rett foran han og han tar den i hånda.

"Den guleroten!! Hvorfor kastet du den på meg?!" Spør jeg like sint, men ikke like høyt.

"Jeg har ikke kastet en gulerot på deg!" Roper han tilbake. Jeg gjør et lite pft lyd og legger armene mine i kryss.

"Ikke sant du så den traff meg Liam?" Spør jeg og bare stirrer på Louis.

"Liam?" Ikke noe svar. Jeg snur meg og ser at han har gått. Selvfølgelig går han og lar meg være her alene.

"Vel...! Navnet ditt står på den!" Roper jeg mot han.

"Jeg kastet den forsatt ikke! Og hvis jeg gjordet det hadde ikke jeg vært så dum og skrevet navnet mitt på den!" Hmm, han vel et poeng? Jeg gir han bare et surt blikk og snur meg for å gå, men han tar tak i hånda mi.

"Amy, please ikke gå. Jeg savner deg. Jeg har ikke sett deg på 2 uker. Unnskyld for at jeg har forandret meg, jeg lover å forandre meg tilbake igjen! Jeg vil gjøre alt for deg! Bare si hva jeg må gjøre! Please!" Jeg rister på hodet.

"Nei Louis. Du kommer ikke til å forandre deg tilbake. Det er ingenting du kan gjøre" Jeg løper over til huset mitt og opp til rommet mitt.

"Amy? Det er noe her til deg!"

Q - Hva er det som er til Amy når hun kom hjem? Var det Louis som kastet den guleroten? Hvis nei, hvem?


Stikkord:

2 kommentarer

May-Teresa

07.06.2012 kl.14:47

mer :-D

libin

07.06.2012 kl.22:21

Det er helt sikert liam og please meeeeeer

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits