Louis Tomlinson /Secret Love\ (Part 26) Fanfic

//*Amnesia*\\

"Hva er da problemet her da?" Spør legen og studerer meg.

"Hun husker ingen ting. Hun vet ikke hvem vi er" forteller Rose. Jeg bare ser opp på legen.

"Hva er det du egentlig husker?" Spør han og ser mot meg. Jeg tenker litt. Vel, for å være ærlig... Ingen ting. Jeg husker ingen ting. Jo!

"Jeg husker en bitte liten ting fra barndommen min" svarer jeg og han nikker.

"Hva er det? Hva er det du husker vennen?" Spør Rose og holder hånda mi. Siden det er tanta mi så gidder jeg ikke å ta den fra henne. Jeg er sikkert veldig glad i henne og hun meg, men...

"Ikke noe mer?"

"Kanskje, men ikke som jeg kommer på nå" Han nikker og snur seg mot Rose og Daniel.

"Hun kan være her til hun klarer å gå. Hun får medisin og dere kan ta med henne hjem, men dere må passe godt på henne. Hun har fått hukommelsestap" sier han ganske lavt og går ut igjen. Alle står med kjeven sin åpent, jeg også. Hukommelsestap?! Nei!! Jeg vil ikke ha det! Jeg får en tåre og en av guttene kommer bort til meg og tørker den vekk. Jeg husker ikke hva han het...

"Eh... Hva heter du igjen?" Spør jeg og kjenner jeg rødmer litt egentlig. Bare LITT!

"Liam!" Roper han glisende. Jeg skvetter litt, fordi jeg trodde ikke at han skulle rope. Bare si det lavt.

"Hva er det du husker? Kan du si det fra barndommen din?" Spør Daniel og alle sammen setter seg ned på hver sin stol rundt senga mi. Jeg trekker pusten dypt.

"Vel, ehh... Jeg husker når jeg var liten og jeg tror jeg var i en park, med en annen. En gutt. Jeg vet ikke hvem det var. Vi jaget hverandre og lo og hadde det veldig hyggelig. Så... Kysset vi, tror jeg? Eh, uhm... Var det en av dere?" Jeg ser spørrende på guttene og de alle ser rett på, Harry?

"Ja, eh... Det var meg. Hehe" han ser litt ut til å rødme litt og jeg bare fniser litt.

"Er vi... Uhmm... Sammen?" Spør jeg og rødmer litt selv. Øynene deres blir enda større og jeg kan se at den blonde gutten, som jeg ikke husker navnet på, begynner å le. Høyt.

"Haha, sorry Amy!" Roper han og ler samtidig. Liam slår han, ikke hardt, på armen for å få han til å stoppe.

"Niall! Hun har jo hukommelsestap! Ikke le!" Hvisket han og smiler mot meg. Jeg smiler svakt tilbake og ser spørrende på Harry igjen.

"Nei. Vi er ikke sammen lenger" sier han og smiler og fniser litt på en tullemåte.

"Hva skjedde?" Spør jeg.

"Det er vel greit at jeg vet alt sammen? Å få vite det" Han nikker og setter seg anderledes i stolen sin.

"Vi var gode venner, så ble vi sammen, men vi fant ut at det ikke funka så bra så ble vi bestevenner og er det enda" jeg nikker litt i forståelse.

"Hvorfor funka det ikke?"

"Vel, eh... Vi, uhm... Hadde vel ikke sånne følelser for hverandre? Mer enn bare vennskap" Jeg nikker igjen og jeg kan faktisk huske litt mer nå!

"Ja, jeg husker det nå!" Roper jeg glad. De alle smiler og jubler. Vi alle ler og jeg ser spørrende må alle om å fortelle meg ting.

"Har jeg hatt noe annet forhold med noen av dere andre? Er jeg bare bestevenn med Harry eller flere?" Spør jeg og venter ivrig på svar.

"Du er ikke og har heller ikke vært sammen med noen av oss andre. Og vi er alle bestevenner! Eller, Karen er litt ny her, men dere er ganske gode venner" Karen smiler mot meg og jeg smiler tilbake.

"Hun har følelser for Louis!" Roper Zayn og Karen rødmer og gjemmer seg med hendene sine. Jeg ser fort bort mot Louis og prøver å huske noe av han.

"Jeg husker deg" sier jeg lavt og studerer han. Han ser fort opp mot meg, og det gjør også de andre. Jeg ser rett inn i øynene hans, så håret, nesen, munnen, kinnene, kroppen, kærene (osv).

"Gjør du?" Spør alle i kor. Jeg nikker svakt og prøver å huske det.

"Ja, vi var på kino en gang, men det var noen andre der også. Jeg husker også at vi snakket en del sammen og... En fest?"

"Ja! Du, jeg, Harry og en annen fyr var på kino en gang. Fest? Husker du festen?" Forteller Louis og smiler mot meg. Å herregud. Smilet hans! Det er... Fantastisk, vakkert! Det vakkreste jeg har sett!

"Ja, jeg var på do en gang og Liam var der. Dere var der alle sammen og jeg... Gråt?" Jeg ser bort mot Liam og han gjør -ikke-fortell-noe-mer-nå tegnet. Jeg lukker fort igjen munnen og later som om jeg ikke har noe mer å si.

"Ja, det var på min og Liam sin fest. Hvorfor gråt du?" Niall ser mot meg og Liam. Vet Liam det? Jeg husker ikke selv om hvorfor jeg gråt.

"Jeg husker ikke" svarer jeg ærlig. Liam ser ut til å puste lettet ut, men skjuler det med en gang.

"Kan jeg snakke litt privat med Liam?" Spør jeg og de andre nikker og går ut. Louis var sist og lukket igjen døra og Liam setter seg nærmere.

"Hva skjedde? På festen? Hvorfor gråt jeg?" Han trekker pusten sin dypt og holder hendene mine.

"Du og Louis har alltid vært venner og ble bare bedre og bedre etter du og Luke slo opp..."

"Hvem er Luke?!" Avbryter jeg han. Han små ler litt.

"Du var sammen med en som het Luke bare" Jeg nikker og føler at det var åpenbart nok til å skjønne at jeg ikke trengte å avbryte han.

"Uansett. Du og Louis ble bedre venner og du rødmet og ble litt mer flau når han var til stedet. Karen liker han og flørter mye med han og du ble sjalu hver eneste gang. Du skjønte ikke hva som skjedde, og du ville snakke med noen om problemene dine. Det ble meg, og vi begge innså at du har større følelser for Louis enn det vi trodde. Du er veldig forelsket i han, Amy" Jeg nikker svakt og bare stirrer.

"Liker han meg da? Eller liker han Karen?"

"Jeg vet ikke. De andre vet heller ikke at du liker han. Bare meg" Jeg nikker og smiler mot han.

"Du kan hente de andre nå" sier jeg og han nikker. De alle kommer inn igjen og setter seg rundt meg hvor de satt i stad.

"Hvor er Rose og Daniel?" Spør jeg forvirret.

"De gikk hjem. De tenkte at vi ungdommer kunne snakke litt sammen og du kunne bli litt bedre kjent med oss" sier Zayn og jeg fnister litt. Jeg har egentlig kjent dem hele livet mitt, og nå skal vi bli bedre kjent? Høres litt rart ut, men jeg har jo hukommelsestap... Søren!

"Heter jeg virkelig Amy?" Alle nikker, men Harry fniser litt.

"Hva er det Harry?" Spør jeg og han ser fort opp mot meg, og begynner å fnise litt igjen.

"Vel... Egentlig heter du May Christine Parker, men du liker det ikke så du vil at alle skal kalle deg for Amy. Det var også det moren din kalte deg så da har du alltid beholdt det" sier han og de andre guttene begynner å le.

"Hva? Visste dere ikke det?" Spør Harry og ser spørrende på dem. De nikker.

"Vi visste det, men glemte det totalt!" Roper Niall og fortsetter å le. Jeg ler ikke. Jeg skjønner ikke hva som er så morsomt. Javel at jeg heter det og har et kallenavn alle kaller meg. De har sikkert et kallenavn de også?

"Har dere et kallenavn da?" Spør jeg og ser først på Harry.

"Ja, mitt er Hazza" sier han og gliser. Jeg små ler litt og ser bort mot Louis.

"Jeg har to! Lou og Boo Bear!" Jeg ler litt mer av det og ser nå på Niall.

"Nialler" jeg nikker og ser mot Zayn og Liam.

"Har ikke!" Roper de begge i kor og de ser mot hverandre og begynner å le.

"Hvorfor ikke?"

"Vet ikke"

Q - Kommer Amy til å få samme følelser for Louis som hun hadde før?


Stikkord:

2 kommentarer

Karianne

25.05.2012 kl.23:01

håperdet :*)

kjendisstory

26.05.2012 kl.08:40

kan du ha maraton i dag eller i morgen?

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits