Harry Styles Love Story *Nathan* (Part 59)

Harry and Louis;) (Taken with instagram)

 Det har gått 4 år siden jeg har sett Harry. Vi fikk en nydelig sønn som heter Nathan. Han er 4 år gammel og er utrolig leken! Han har blitt helt forelsket i Lilo. De leker alltid sammen i hagen. Jeg flyttet hjem til pappa. Han ble ikke akkurat så veldig glad når han fant ut at jeg er gravid. Mamma døde jo og pappa tvang meg til å komme hjem til han. Jeg fikk ikke lov til å bo hos Harry og moren hans. Det er utrolig tungt å være uten dem! Liam og Danielle ble sammen veldig fort! Liam spurte henne ut og hun sa selvfølgelig ja. De ble sammen etter noen få dater og Louis spurte også Eleanor ut. De ble sammen etter et par dater de også. Danielle ble gravid for noen uker siden. De ringte meg og jeg er så utrolig glad for deres veiende! Zayn har vært sammen med en jente, men de slo opp for ikke så lenge siden, men nå er han sammen med en annen en. De har planer om å flytte inn sammen, men vi andre syntes at det er litt for tidlig. Niall bor sammen med en utrolig hyggelig jente! Han har sagt til meg at han har tenkt til å fri til henne snart. Jeg er den eneste som vet det. Han trengte tips og sendte meg så klart et bildet av ringen. Den er utrolig vakker. Jeg bruker fortsatt den ringen Harry ga til meg på 16 års bursdagen min. Siden da, har jeg aldri tatt den av meg. Den får meg til å tenke på han.

"Mamma?" Hører jeg en stemme spørre. Jeg kommer tilbake til den virkelige verden og ser Nathan er nesten helt oppå meg.

"Ja Nathan?" Spør jeg og ler litt. Han har brunt hår med de nydeligste grønne øyne. De er akkurat som Harry sine. Han har ikke arvet krøllene hans, men han har arvet sjokoladefargen i håret. Han har håret sitt akkurat sånn som Liam. Jeg har vist han bilder av Harry, Louis og Eleanor, Liam og Danielle, Niall og Linda, og Zayn og Carol. Nathan ble helt fullstendig forelsket i Liam sitt hår og ville ha sånn fristyre med en gang! Nathan spør veldig ofte om mamma, Harry og de andre.

"Når er det jeg kan få treffe pappa?" Spør han med valpeøynene sine. Jeg tar han inntil meg og klemmer han. Han setter seg ordentlig på fanget mitt og klemmer tilbake.

"Jeg vet ikke. Vi får håpe snart" svarer jeg. Jeg kjenner en tåre renner. Nathan ser det og tørker den vekk. Så søt!

"Takk vennen" sier jeg og smiler mot han. Han smiler tilbake med den lille søte munnen sin. Han er enda vakkrere enn det jeg forestillte meg han når han bare var inni magen min.

"Men mamma?" Spør han igjen.

"Ja?"

"Hvorfor er han egentlig ikke her?"

"Nathan. Dette har vi pratet om" svarer jeg bare. Jeg ser en liten tåre renne nedover kinnet hans. Det knuser meg innvendig å se han sånn. Han burde få det ordentlig og få kunne kjenne faren sin! Jeg tar vekk tårene hans og klemmer han.

"Kan jeg se bildet av bestemor igjen?" Spør han. Tårene hans renner ikke lenger.

"Så klart" svarer jeg og reiser meg. Han går ved siden av meg og holder meg i hånda. Vi går opp på rommet mitt og jeg åpner en stor skuff med flere album oppi. Vi setter oss i senga og åpner den ene.

"Dette er bestemor" sier jeg og peker mot noen bilder av henne. Jeg husker så godt den dagen hvor hun ble påkjørt. Nathan vet ikke hva som egentlig skjedde. Bare at hun er død. Han har aldri spurt om det. Bare grinet når han hører at hun er borte.

"Hva skjedde med henne?" Spør han og blar litt i albumet.

"Det skjedde en ulykke" svarer jeg. Tårene presser på, men jeg holder dem inne.

"Hva slags ulykke da?"

"En bil kjørte over henne. Hun reddet meg, men rakk ikke å redde seg selv. Vi gikk over forgjengerfeltet og så kom det en bil helt plutselig. Jeg så den ikke, men det gjorde bestemor. Hun dyttet meg unna med en gang, og da traff bilen henn..." Begynner jeg.

"Så du det? Når bilen traff henne?" Avbryter Nathan meg.

"Nei. Jeg ble dytta så jeg falt i bakken og når jeg snudde meg lå hun bare der. Hardt skadet" svarer jeg. Jeg klarer ikke å holde tåren inne lenger så de renner. Nathan setter seg nærmere meg og gir meg en klem. Jeg slenger den ene armen min over han og klemmer tilbake.

"Var noen der for deg?" Spør han med fjeset sitt gnidd i magen min.

"Ja. Pappa, onkel Louis og onkel Liam. Zayn og Niall også, men mest de andre" svarer jeg. Dem er jo egentlig ikke onkelen dems, men vi sier det. Jeg blir tanta til barna dems også.

"Ikke tante Danielle, Eleanor, Linda og Carol?" Spør han og ser opp mot meg.

"Nei. Vi kjente dem ikke da. Jeg var bare 15, nesten 16 når ulykken skjedde" svarer jeg.

"Åh"

Nathan har aldri snakket med Harry. Jeg skaffet meg en ny mobil og da glemte å skrive ned dems. Jeg husker dem ikke utenatt. Når jeg hadde den andre mobilen så kunne ikke Nathan snakke. Han var så liten... Jeg blir avbrytet av at mobilen min ringer. Jeg tar den opp og ser på nummeret. Det er Harry!!! Jeg kjenner igjen nummeret hans! Jeg kan den ikke helt utenatt, men jeg ser at det er han sin!

"Harry!" Roper jeg til mobilen.

"Kate? Jeg savner deg så mye! Når kommer du hjem?" Hører jeg Harry si. Jeg ser Nathan lyser opp og ser veldig spent ut.

"Jeg vet ikke. Vi kommer snart. Vil du snakke med Nathan?" Spør jeg og gliser mot Nathan. Han smiler enda mer og tripper og sitter ikke stille.

"JA! Så klart vil jeg det!" Roper Harry. Jeg gir mobil til Nathan.

"Hei pappa!!"

Q - Forventa dere dette?

- Hva tror dere kommer til å skje videre? Kommer Kate hjem til Harry igjen?

Stikkord:

4 kommentarer

silje

20.04.2012 kl.16:52

åå herre gud nei! men den ungen lærte seg og snakke utrolig godt på de 4 åra ;D søtt <3 men de er ganske gamle nå, så ho kan vel egentlig bare gjøre som ho vil? men overbeskyttende foreldre er til for å... ha med i syke historier xD I like!

Layla

20.04.2012 kl.19:42

jeg vill at hun skal komme til herry de er så søte med den lilleongen<3<3<3<

Kine

20.04.2012 kl.19:46

gleder meg til den nye historien din! <3 <3

LoveStoryWriter!

20.04.2012 kl.20:49

silje: Ja, Kate er en bra mor, og Nathan lærer seg bra, men snakker jo sånt... "barnespråk" :P<3

Kine: Tusen takk! :D<3 Gleder meg til å begynne å legge den ut også!<3

Skriv en ny kommentar

LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

14, Lørenskog

Heei, jeg er en jente på snart 15 år som heter Terese Løvlien! På denne bloggen så pleide jeg å blogge om hverdagen min og tanker, men nå legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min så gjerne legg igjen en kommentar! :) Btw ; Jeg har også twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

hits