Takk for meg!

Hello kjre lesere!

Jeg har lyst til fortelle dere at jeg ikke kommer til blogge p denne blgogen lenger. Jeg blir altfor stresset og jeg m legge mye arbeid p skolen og andre ting. Jeg har ikke blogget p flere dager/uker og kommer nok ikke til ha noe srlig tid til historiene jeg legger ut her. Jeg fler ogs at jeg fr litt for mye press. Ikke n de siste dagene, men fikk det hvert fall mye fr. Hver enste gang jeg ikke la ut en del s ble det mas. Jeg setter stor pris p at dere har lest histriene mine og er spente p nye deler, men jeg kan ikke lenger. Jeg kommer ikke til slette bloggen.

Det fles ogs litt ut som om dere ikke er srlig fan av dem heller. Det er ikke ofte jeg fr kommentarer (liker ikke mye mas, men fine og ste kommentarer blir jeg alltid glad for) og da vet jeg ikke om dere setter pris p dem heller. Fler det ikke er vits til dele historiene mine her hvis det er nesten ingen som leser dem. :)

Tusen takk for de som har lest de jeg har delt! :)<3

- Kanskje en dag jeg begynner igjen med flere spennende og bedre historier? Hvem vet, men flere n blir det ikke... :)

Love you guys and hopefully I'll see you soon! <3


Stikkord:

Louis Tomlinson *The New Guys* (Part 2) Fanfc

//*The New Guys*\\

Jeg grt veldig lenge p skulderen hans til han slapp taket.

"N...? Vil du si hva som er i veien?" spurte han og klemte hnda mi hardt. Jeg tok en dyp pust og prvde snakke, men det er litt vanskelig.

"Ben..." begynte jeg. Det er utrolig vanskelig snakke etter man har grtet s mye.

"BEN?!" skreik Liam ut og reiste seg. Han har alltid advart meg mot Ben.

"Liam... Ikke..." sa jeg, men han avbrt meg.

"Ikke hva?! Knuse det jvla trynet hans?!" skreik han ut. Han er utrolig sur n. P Ben selvflgelig. Han har alltid hatet Ben.

"Liam! Slutt! Jeg har ikke sagt noe om Ben!" skreik jeg tilbake og reiste meg mot han. Han ga meg DET blikket!

"Tror du ikke jeg forstr det nr du grter helt jvlig mye og sier 'Ben...'?!!!" ropte han sint. Jeg prver roe han ned, men det virker umulig!

"Liam! Hold kjeft!" ropte jeg og lp inn p badet. Jeg og Liam pleier alltid vre snn at hvis vi fr panikk s lser vi oss inne p badet.

N jeg har ikke panikk lenger og gr jeg ut av badet. Liam er ikke p rommet mitt lenger. Jeg gr rundt huset for finne han. Det er bare et rom igjen og det er rommet hans. Dra er p gltt s jeg gr inn. Han satt p sengkanten med ryggen til og ser ut vinduet. Vi kan se de to nabohusene at det er noen som flytter inn. Jeg tenker ikke mer p det, og setter meg ned ved siden av Liam. Jeg holder hnda mi p skulderen hans.

"Unnskyld, men han fyren gr meg alltid p nervende! Og jeg skal knuset det jvla stygge trynet hans for ha knuset hjertet ditt" sa han begynte bli sint igjen. Fr han fikk et rasseriannfall s klemte jeg han.

"S s. Ro deg ned Liam. Jeg kan kjpe deg en skilpadde" kddet jeg og smilte mot han. Han lo. Det er alltid godt hre latteren hans. Han var ikke sint lenger. Heldigvis!

"Vi fr noen nye naboer" sa han og pekte ut av vinduet. Jeg nikket.

"Ja, ser det. Lurer p hvem det er" sa jeg og s noen gikk ut av en STOR familiebil. Frst var det en 1 dame og 2 menn. S gikk det ut en jente som ser ut til vre p vr alder og 2 andre gutter. Jeg s bare ryggen p dem. De 2 damene er ganske like. Begge har langt brunt hr og mannen har kort brunt hr. Alle har brunt hr, utenom hun jenta. Hun har langt gylden blondt hr og p vr alder. De 2 guttene ser ut til vre p vr alder ogs. Han ene har stort krllete sjokolade hr, mens han ved siden av har litt kortere bustete hr.

"Vi gr og sier hei" smilte Liam og reiste seg. Han kan vre litt sjenert noen ganger, men ikke akkurat s veldig mye. Heller ikke n. Jeg derimot, er litt mer ille! Jeg har arvet det fra mamma, mens han har blanding av mamma og pappa, men de er skillt. Vi s aldri pappa lenger, fordi han har flyttet langt vekk. S vi bor bare hos mamma. Liam hadde et veldig strekt bnd med pappa, og det var han som ble mest lei seg. Men vi prver ikke tenke s veldig mye p han lenger. Han flyttet til Florida.

Liam reiser seg og drar meg med. Vi gr ned trappa og like fr vi rekker dra roper mamma noe.

"Og hvor har dere tenkt dere?"

Liam brstopper opp og jeg krsjet i ham. Han fniste litt av meg og snudde seg mot mamma.

"Vi skal bare hilse p de nye naboene!" ropte han tilbake og spratt ut dra med meg. Vi gikk rolig mot dem. De hrte oss og snudde seg fort rundt. Det er bare de 3 ungdommene, de andre har gtt inn. De smilte mot oss og vi smilte mot dem.

"Hallo. Jeg heter Liam og dette er tvillingssteren min Emma. Vi er naboen deres!" sa Liam hflig og pekte mot meg. Jeg smilte mot dem. Jeg fikk tilbakemelding av dem, men mest av han som sto i midten.

"Hei sann, jeg heter Harry. Dette er Louis og dette er ssteren hans, Sarah" sa han som er til hyere, jeg mener Harry! Harry smilte med et sjarmerende smil, Sarah smilte med et stt smil og Louis smilte... Jeg vet ikke. Det strste og fantastiske smilet i verden?

"VI ER OGS TVILLINGER!" ropte han plutselig ut og la armen sin rundt Sarah. Vi alle skvatt og lo. Jeg merket fort at Harry er den mest flrtete og Louis den morsomme. Det er mten dem smiler og snakker p. Men av en eller annen grunn ble jeg mest tiltrukket av Louis. Jeg har alltid hatt sans for gutter som er kjekke, romantiske og morsome. Han bare M ha humor, hvis ikke blir det bare MASSE pinlige stillheter!

Vi inviterte dem inn til oss og mamma dro over til foreldrene dems og snakket med de. Vi satt oss p sofaen i stua og snakket. Vi snakket om interesse og hva som helst egentlig.

"S... Hvilken skole skal dere begynne p?" spurte Liam nysgjerrig.

Q - Tror dere de kommer p samme skole?

Btw; Unnskyld for at jeg ikke har publisert noen deler p en stund. Jeg har vrt mye opptatt og det kommer en litt senere i mogen, bare s dere vet det. :)


Louis Tomlinson *Ex* (Part 1) Fanfic

Hello! Jeg har bestemt meg av at jeg tar en pause med Liam Payne Fanficen for jeg trenger litt tid til fortsette med den. Men i mellomtiden s kan jeg dele en annen Louis Tomlinson Fanfic som jeg skrev for en stund siden! Hper dere liker denne ogs! :)

//*Ex*\\

"FAEN TA DEG!" skriker jeg og lper alt jeg kan. Hvis jeg virkelig vil s lper jeg utrolig fort! Og jeg VIL virkelig n!

"Unnskyld!" hrer jeg han rope bak meg. Jeg ignorer det og lper videre. Jeg kan se huset mitt n og lper enda fortere mot det. Jeg tar opp nkklene, setter dem i nkkelhullet og vrir. Siden det ikke gr s er dra ulst. Jeg tar dem fort ut og spretter inn. Jeg lser dra og slenger fra meg skoene i gangen og lper opp.

"Emma?" Hrer jeg mamma rope etter meg. Jeg orker ikke snakke med henne n s jeg lper opp mot rommet mitt og smeller igjen dra. Jeg slenger meg ned p senga med puta over hodet mitt. Jeg bare ligger der og tenker hvor forferdelig livet mitt er og jeg kjenner at trene presser p. Jeg bare lar dem renne ned til jeg hrer noen banke p dra.

"G vekk!" roper jeg frekt og trker trene for jeg tror jeg vet hvem det er.

"Please, Emma. La meg komme inn..." sier han lavt. Det er broren min... Og bestevennen min. Om jeg har problemer kan jeg regne med at han sttter meg hele veien. Vi er ogs tvillinger. Uten vente p svar s gr han bare inn, lukker forsiktig dra etter seg og setter seg p sengkanten. Han stryker hnda si p ryggen min, venter p at jeg skal sette meg opp ved siden av han. Jeg trker trene s det ikke ser ut som om jeg har grtet og setter meg opp ved siden av ham.

"S... Vil du fortelle meg hva det er?" spr han og legger armen sin rundt skulderen min. Jeg snufser lavt og hper p at han ikke hrte det.

"Hva da? Det er ingenting, hvorfor skulle det vre noe?" Spr jeg og prver se overrasket ut. Han ser p meg. Han vet at det er noe i veien.

"Kom igjen Emma! Vi har kjent hverandre hele livet vrt og jeg vet nr det er noe i veien, og jeg vet nr du lyver. Og dessuten s er du helt svart rundt ynene " sier han gir meg en vt serviet. Jeg sukker og tar den imot.

"Okei... Det er bare..." Begynner jeg. Jeg snufser. Jeg kjenner at trene presser p igjen. Jeg prver holde dem inne, men det er umulig! De bare fosser nedover kinnene mine. Han gir meg en tett og god klem. Jeg kjenner at skuldrene hans blir veldig vt. Jeg prver trekke meg litt unna, men han bare strammer og holder meg fast.

"Takk Liam..." Sier jeg og grter s mye som jeg aldri har gjort fr.

Q - Trodde du Liam var tvillingbroren hennes?

I'm sorry, will you forgive me?

Hello kjre lesere!

Jeg beklager at jeg ikke har lagt ut noen parter p en stund.. Jeg har ikke skrivd s mye i det siste, men skal prve f det til s snart som mulig. Det kommer nok til komme noe p mandag fordi jeg har hele helgen p meg og da skal jeg skrive s mye jeg kan. Beklager igjen og ha en fin fredag og helg. :)

Btw; Jeg og to andre venninner av meg har nettopp skaffet oss en blogg sammen. Vi lagde den for noen dager siden og det er bare to innlegg, men gjerne ta en titt og kanskje vente til det kommer flere? :)

- Link: http://tmz.blogg.no/

Liam Payne *The Shock* (Part 37) Fanfic

//*The Shock*\\

Jeg skjnner ikke hvorfor Niall er ndt til vre s overbeskyttende? Jeg mener, det er jo ikke noe mellom meg og Harry. Poenget med det vi gjr er vel gjre Liam sjalu, men det kan vel ikke Niall vite. Det er bare Harry som vet at jeg er forelsket i Liam. Jeg kan ikke si det til de andre, og Harry kommer nok heller ikke til si det. Hvis han gjr det s fr jeg han virkelig til angre. Men jeg synes fortsatt synd p Niall da. Jeg angrer s utrolig mye p det jeg sa. Han vil bare vre en god venn mot meg og istedenfor s skriker jeg til han og ber han nesten om holde seg unna meg? Stakkars gutt. Jeg burde gjre det godt igjen...

"Sami?" en kjent stemme avbrt tankene mine og jeg ser opp mot han.

"Hei Harry!" svarte jeg og smiler. Han smiler tilbake og tar tak i hnda mi. Uhm, hvorfor holder han meg i hnda?

"Kom" hvisker han og drar meg. h, vi skal nok til det stedet og spise. Og snakke selvflgelig.

"Hvor er det vi skal spise?" spurte jeg, men han bare gliser.

"Vent se" han drar meg inn i en bil og kjrer av sted. Han er heldig som kan kjre. Guttene har blitt 18 r, mens jeg er fortsatt 17. Jupp, de er ett r eldre enn meg. Jeg fler meg utrolig liten nr jeg er i nrheten av dem og hvert fall n! Harry kjrer bil, mens jeg ikke kan ha frekortet engang. Okei, s har jeg heller ikke rd til det. Jeg m snart komme meg p jobben igjen og fortsette tjene det lille jeg fr.

Det er utrolig varmt her inne i bilen! For f vekk varmen drar jeg ned vinduet og lener meg mot det s det blser.

"Nyter du det?" spurte Harry og jeg lo og nikket. Varmen forsvant og jeg s og kjente at jeg begynte f gsehud, selv om jeg liker det utrolig godt. Jeg elsker f vind i hret mitt i en bil. Ikke nr jeg er ute og det blser. Hres kanskje litt dumt ut, men det er snn jeg liker det.

"Er du alergisk mot noe?" spurte Harry og jeg rister p hodet.

"Nei, jeg liker nesten alt mulig" lo jeg og s at vinduet gikk oppover. Hva faen? Jeg s dumt p vinduet og Harry ler s blikket mitt gikk mot han. Det var han som tok opp vinduet og jeg slo han p skulderen.

"Hey! Man slr ikke sjfren!" ropte han tullete og jeg lo av han. Han har vel egentlig rett. Man skal ikke sl eller gjre noe med sjfren, han bare hrtes s utrolig morsom ut i stemmen.

"Er vi framme snart?" Spurte jeg utlmodig. Han rister p hodet og smiler mot meg. Jeg peker rett fram p veien s han ser dit istedenfor.

"Flg med p veien du" lo jeg og han lo med. Jeg sitter utlmodig i bilen og klarer virkelig ikke sitte rolig. Hvorfor m tiden g s treigt n! Og hvor langt skal vi kjre? Det fles ut som r hundre!

"Er vi fremme snart?" Spurte jeg igjen etter noen f minutter, tror jeg.

"Nei, vi er ikke fremme! Hvis ikke hadde vi ikke kjrt!" stemmen hans hres irritert ut og jeg holder kjeft med en gang. Jeg tar opp mobilen min og jeg har ftt en melding.

'Hvor er du? Hvorfor er du ikke hos Niall?' jeg smiler litt av se hvem det var fra. Sommerfuglene, nei det er ikke sterkt nok, fuglene flyr rundt i magen min og smilet mitt bare fester seg fast i fjeset mitt.

"Hva er det?" spurte Harry og ser mot meg og smiler han ogs. Ja, han er i hvert fall ikke sur lenger.

"Liam sendte meg melding om hvor jeg er" svarte jeg og har ikke peiling p hva svare. Skal jeg si at jeg er med Harry?

"Svar at du og jeg kjrer til et sted og skal spise" sa Harry rett ut og jeg nikket.

'Jeg er ute med Harry. Han kjrer oss til et sted hvor vi skal spise' skrev jeg og trykket p send knappen.

Hvor lenge kommer Liam til vre sammen med Abby? Kommer han til sl opp med henne? Jeg kan ikke se for meg at Abby slr opp med han, ikke mten hun oppfrer seg rundt han. Jeg er kanskje sjalu p Abby, men ikke mten hun angriper Liam p og holder p drepe han. Det ville jeg aldri ha gjort.

"Er vi fremme snart?" Spurte jeg igjen og Harry pustet tungt ut.

"Ja, vi er fremme snart og vr s snill Sami" begynte han og jeg glister mot han. "Ikke spr mer. Vi er der snart" fortsatte han og jeg gjesper.

"Hvor lenge har vi kjrt egentlig?" har vi kjrt rundt en time? Hvorfor skulle han ta meg med ut S langt? Er ikke det litt dryt? Niall spionerte kanskje p oss i gr kveld, men jeg tror ikke at han gidder flge etter oss her. Det er ingen bil bak oss som jeg ser og han har ikke akkurat gjemt seg i baksetet i bilen til Harry.

"15 minutter" svarte Harry og jeg stirrer mot han. HVA?! Har vi bare kjrt i 15 minutter? Hvor treig gr tiden a? Jeg lener hodet mitt p bilsetet og lukker igjen ynene. Smerten i bryset kom med en gang jeg fyk forover og bilbeltet holdt meg igjen. ynene spretter opp og jeg ser meg forvirret rundt. Harry hadde brstoppet for.

"Hva er det Harry?" Spurte jeg i full panikk. Han ser like forskrekket ut som meg og puster tungt.

"Se" han peker og jeg flger retningen hans. Han peker rett fram og jeg ser et DIGER rovdyr rett foran oss. Det er hankjnn fordi den har horn og det er tydelig at den er full voksen.

"Rygg Harry. N!" hvisket/ropte jeg og han gjorde det stille og rolig. S snart vi rygger kommer den bare etter oss. Hva skal vi gjre? Inni meg griner jeg og hulker og klatrer nesten opp p Harry av redsel, men utp stirrer jeg p det store dyret som er rett foran oss og bare stirrer. Den ser ikke redd ut, bare stirrer.

"Ring" hvisker Harry. "Ring" gjentar han, siden jeg ikke reagerer frste gang.

"ja, ja, uhm" mumler jeg og tar sakte og rolige bevegelser og ringer.

"Hallo?"

Q - Hva tror dere skjer n?


Liam Payne *Angry Niall* (Part 26) Fanfic

En ting jeg m si fr dere begynner lese. Beklager for at jeg ikke la ut i gr. Jeg var litt opptatt og hadde ikke tid, men dere fr det n. Og en ting til: Nr det str P.O.V (Point Of View) p Harry s er det ikke at Harry da er "jeg" personen. Det er p en mte bare nrmere han s vi vet hva som skjer der.

//*Angry Niall*\\

"Hva var det for noe?!" skreik Niall og kom lpende mot oss. Han dro meg ut av armene til Harry og holdt rundt meg, nesten som om han ville beskytte meg. Niall sto og stirret sjokkert p Harry som bare blunka mot meg. Han ga ut et lite gisp og holdt enda hardere rundt meg.

"Jeg er dritt lei av ikke forst noen ting lenger!" ropte Niall og dro meg s langt unna Harry som han klarte. Jeg, p den andre siden, klarte ikke kontrollere latteren min lenger. Jeg ble dratt hele veien til hvor Louis og Zayn satt og ble dumpet ned mellom dem.

"Pass p henne!" ropte Niall og fyk i andre retning mot Harry igjen. Zayn og Louis gliste mot meg fr Zayn slo meg tullete p den ene siden av magen.

"Hva har du gjort galt n da?" spurte han sarkastisk. Jeg var p vei til svare, men Louis dro meg under armen sin og klemte meg hardt.

"Jeg skal passe p deg jeg!" ropte Louis.

"Jeg og!" skreik Zayn og slengte seg over oss.

*Harry's P.O.V (Point of view)*

Harry sitter imellom Liam og Abby og ser ikke ut til flytte p seg. Abby begynner bli skikkelig lei av Harry s hun prver flytte p han, men han sitter helt stille som om han hadde grodd fast i bakken.

"Harold Edward Styles!! Kom hit med en gang!" Roper Niall veldig hissig. "N!!" Harry reiser seg opp og Abby puster lettet ut og moser seg selv inntil Liam.

"Hva er det?" Spr Harry og ser mot Niall som er helt rd i fjeset sitt (fordi han er sint).

"Hvorfor i helvete kysset du Sam?!" Roper han, enda sintere n.

"Hvorfor bryr du deg s mye?" Spr Harry og tar armene sine i kryss foran seg.

"Fordi hun og jeg er venner! Og jeg bryr meg om henne, s ikke tenk en gang p knuse hjertet hennes, for om du gjr det knuser jeg trynet ditt! Venner eller ei!" Skriker han og peker rett mot fjeset til Harry som stirrer forskrekket mot han. Han gr nrmere Niall og lener seg mot ret hans.

"Vi er ikke sammen, bare s du vet det" hvisker han, sakte og rolig og setter seg imellom Liam og Abby igjen.

*Samantha's P.O.V*

Harry ser mot meg og blunker. Igjen. Ja, Niall bare str der og stirrer mot han, til han snur seg og begynte g mot meg, Louis og Zayn. De slipper taket i meg s jeg klarer sette meg ordentlig opp og reiser meg opp fra benken.

"Ikke tenk p det engang" mumlet Niall og dyttet meg ned s jeg falt hardt p rompa ned p benken igjen.

"Hva er problemet ditt?" Spurte jeg og ga han et stygt blikk.

"Problemet mitt? Huh?! Vil du vite hva som er problemet mitt? Problemet mitt er han!" Roper han hyt og peker. Jeg fulgte retningen hans og s Harry satt og plagde dritten ut av Liam og Abby.

"Harry? Og hva er problemet med han?" Spurte jeg og Niall fns. Jeg skjnner meg virkelig ikke p Niall lenger. Jeg ignorerer han og setter meg ned, mellom Louis og Zayn.

"Wow, du har gjort han sur" mumler Zayn.

Hele dagen har vrt dritt. Niall var sur hele tiden og Abby ble nesten voldelig mot Harry og Liam prvde ikke engang stoppe henne! JEG HATER ABBY S MYE!! URGH!!

"Sami?" spurte en stemme som fikk meg til hoppe litt. Jeg var dypt inn i tankene mine s jeg l ikke merke til Harry som str ved siden av meg.

"Ja?" Spurte jeg nysgjerrig p hva Harry ville.

"Jeg lurte p om du ville bli med meg spise i morgen? Uhm, vi m snakke" spurte han og ynene mine pnet seg mer. Han mener vel ikke en... En date?

"Vel...?" Jeg forstr at jeg har stirret p han en stund etter som han begynner le litt.

"Ja, uhm, det kan vi godt" svarte jeg fort og er usikker p hvor jeg skal feste ynene mine. Harry kommer nrmere og jeg ser inn i ynene hans.

"Det er ikke en date. Vi m bare snakke" hvisker han og jeg nikker. Lettelsen kommer fra magen og ut i pusten min etter han gikk ut dra fra rommet mitt (egentlig Niall sitt da). Jeg hopper ut av klrene mine og inn i pysjamasen min og slenger meg ned i senga (Niall l der) og fr Niall til hoppe litt.

"S... Du skal p date?" Spurte han helt plutselig s jeg blir litt sjokkert. Date? Hva snakker han om?

"H?" Glipper det ut av meg og han ser dumt p meg. H! Han tror jeg skal p date med Harry! Vent litt, spionerer han p oss?

"Spionerte du p oss Niall?" Spurte jeg og ignorerer sprsmlet hans. Hva er vits med spionere? Visste Harry det? Og det var derfor han hvisket til meg? herregud, jeg er s forvirret akkurat n!

"SVAR NIALL!!" skreik jeg, men han dekker fort til munnen min. Hva faen?

"Hysj! Du trenger ikke skrike" mumlet han og jeg ser stygt p han.

"S svar meg da" han ser nedover og snart begynner det koke i kroppen min. Kan han ikke bare innrmme det?

"Ja, greit! Jeg spionerte p deg og Harry! Jeg vil bare at du ikke skal bli sret Sami" sa han og prvde klemme meg, men jeg trakk meg unna.

"Hvis du ikke vet det s klarer jeg ta vare p meg selv uten barnevakt fra deg" sa jeg og han ser p meg med store yne. Han ser litt sret ut egentlig og jeg fler jeg fr litt drlig samvittighet.

"Niall, hr" jeg puster tungt ut. "Ikke spioner p oss lenger. Jeg lover deg at jeg ikke kommer til bli sret. Okei? Bare... Stol p meg" han nikker og jeg drar han til meg for en klem. Det er ikke vannskelig forst at han fortsatt er litt lei seg. Jeg angret veldig mye p at jeg sa det.

Q - Hva kommer til skje n?


Liam Payne *Liam's Expression* (Part 35) Fanfic

image

//*Liam's Expression*\\

Forskrekkelsen tar over og jeg reiser meg. Alle ynene var festet i min retning. Blikket til Abby avslrte at hun var like forskrekket som meg, og Liam s ukomfortabel og nesten litt... Skuffet. Hvorfor i all verden skal han vre skuffet? Det er jo han som sitter der og mottar kjrtegnene til den drittkjerringa fra helvete. Abby merket at jeg s p Liam og vendte blikket mot han fr hun stappet tunga ned i halsen hans igjen. Raseriet kokte over og det var like fr jeg slang meg over henne og tok knekken p den tynne nakken hennes. Tankene mine vandret av sted nr jeg merket at noen armer kom bakfra og trakk meg inn til en klem.

"S du blikket til Liam?" hvisket Harry med et smil som skinte klart gjennom ordene hans. N forsto jeg litt mer.

"Du trengte ikke gjre det." hvisket jeg tilbake uten styring over den lille latteren som glapp ut.

"Fristet" svarte han bare og satt seg ned p sofaen igjen og dro meg med. Jeg satte meg ned p fanget hans igjen og fikk et glimt av Liam med det samme uttrykket stemplet p det uskyldige ansiktet hans.

Knirkinga i trappa flyttet blikket mitt (og alle andres) til Niall som kom trippene ned fr han brstoppet og glante p oss.

"Har det skjedd noe?" spurte Niall nervst.

"Abby kveler Liam." hvisket jeg kanskje litt for hyt. Abby kastet meg et blikk og vippet hret hennes over skulderen som fanget oppmerksomheten til Liam.

"Okaaaaaaaaaaaaaaay" svarte Niall og vandret bortover stua for finne seg en ledig plass. Det fant han ikke. Niall gliste til meg og hoppet p fanget mitt og Harry stnnet.

"Jeg skjnner meg ikke p det forholdet deres alts." kommenterte Abby og dro Liam ut dra.

"Vi ses i parken!" klarer Liam akkurat rope fr dra smelles mellom oss.

Niall spretter ut av fanget mitt og slenger seg i den ledige stolen Liam og Abby hadde forlatt etter seg. Harry gir ut et gisp av lettelse og trekker armene rundt meg.

"Mat?" spr Niall og ser oss alle inn i ynene. "Mat?" spr han igjen nr han ikke fikk svar frste gang.

"Urgh" stnner Zayn og peker med haka mot kjkkenet til oss. Alle nikker og gr mot kjkkenet.

"Jeg kan lage pannekaker!!" gliser Louis og henter ingrediensene altfor kjapt. Resten av oss nlte og var litt usikker p om han faktisk kunne klare det.

"Hva? Stoler dere ikke p mine faktastiske evner til lage pannekaker?" spr han og later som han ble sret.

"Nja, litt... Kanskje." kdder jeg og dulter han i skulderen fr jeg setter meg.

"Ph! N skal dere f se!" roper Louis stolt og kaster seg over utfordringen vi nettopp hadde gitt han.

Pannekakene var fortere ferdig enn det vi hadde trodd, og vi stappet i oss maten uten engang tenke over om de var mislykka.

"Jss! De var ikke motbydelige jo!" lo jeg og klappet Louis p skulderen. Han viste oss et stolt smil og gumlet i seg maten. Niall lagde ikke en pip, bare stor koste seg.

"Ferdig?" spurte Zayn og ventet p svar. Alle nikket og han samlet inn tallerkene og skylte dem fort.

Jeg reiste meg opp fra stolen og hentet jakka mi og ventet p at alle skulle bli ferdig. Vi gikk ut av inngangsdra og Niall lste dra etter seg. Vi alle gikk p rekk og rad og henket oss i hverandres armer. Parken var nesten rett rundt hjrnet og vi s Liam og Abby sitte p gresset og gjre gud veit hva. Vi lsnet lenken vi lagde og alle fyk mot parken.

"Hei!" ropte Liam og vinket mot oss mens alle lp. Harry stoppet meg og svingte meg rundt og kysset meg, med Liam's yner festet p oss. Nok en gang.

Liam Payne *Awkward...* (Part 34) Fanfic

//*Awkward...*\\

Jeg vkner opp og ser meg rundt, jeg er p rommet til Niall. Vent litt, drmte jeg eller hadde jeg virkelig sex med Harry? Det er s vidt jeg turte snu meg for se om han ligger der. Hva er det som gr av meg?! Jeg lukker igjen ynene, snur hodet mitt, pner dem og stirrer. Jeg puster lettet ut av se Niall, og ikke Harry.

"Alt sammen var bare en drm" hvisker jeg for roe meg selv.

"Hva var en drm?" Spr Niall som tydeligvis er vken.

"h, eh... Ikke noe!" Sier jeg nlende og fort og legger meg ned igjen. Jeg kommer i hvert fall ikke til og klare sove n, ikke at jeg vil heller. Jeg er ikke trtt.

"Sovnet jeg mens vi s p film i gr?" Spr jeg plutselig Niall.

"Ja. Harry brte deg opp fordi du sovnet nesten p fanget hans og filmen tok slutt. Han la deg ned i sengen og han og de andre dro" jeg puster fortsatt lettet ut over at drmmen bare var en drm. Jeg kan bare ikke forestille meg at det var ekte.

"Hva var det du drmte?" Spr Niall og jeg stivner.

"Uhm, ikke noe spesielt. Bare glem det" mumler jeg og later som om jeg skal fortsette sove.

"ST OPP DERE TO!!!" Skriker noen som nettopp braset opp dra og drar av dyna til bde meg og Niall. Jeg ser forskrekket opp og det er Liam og Abby.

"Nawh, er ikke dere bare ste! Dere er s ste sammen, ikke sant Liam?" Sier Abby og kysser han p kinnet. Jeg blir kvalm og stirrer stygt p henne.

"Uhm, de er ikke sammen" hvisker Liam til henne, men hyt nok til at jeg klarte hre det.

"S hvorfor bor hun er med han da?" Spr hun og kysser han fort, og denne gangen p munnen.

"Erm, det vet jeg faktisk ikke" svarer Liam og ser mot oss. Jeg og Niall ser mot hverandre, s p Liam igjen.

"Nei nei! Det er ikke snn!" Roper jeg med en gang.

"Ja! Hun vil bare ikke bo hjemme s mamma foreslo at hun kunne bo her!" Roper Niall, prver fullstendig overbevise dem fra lgnen til sannheten.

"Hvorfor vil hun ikke bo hjemme?" Spr Liam forvirret.

"Fordi hun vil ha Niall selvflgelig!" Svarer nesten Abby til Liam. Nei! Det er ikke derfor! Jeg vet ikke hva vi skal fortelle dem uten rpe det med mamma og pappa og hvordan jeg har det hjemme.

"Uhm, moren og faren hennes, erm..." Begynner Niall nlende og jeg himler med ynene mine.

"...de er ikke hjemme! De reiser s utrolig mye og jeg er lei av bo hjemme alene s moren til Niall foreslo at jeg kunne bo her. Vi er jo naboer!" Fullfrer jeg for Niall og han nikker med engang. Dra pnes og jeg hper det er noen som kommer og redder oss ut av denne knipa!

Svaret p det er bda ja og nei. Det er en person som kan redde oss, men blir ekstremt pinlig for meg! Jeg gjr fra meg et lite og lavt pip og heldivis hrte ingen meg.

"Hei! Sami? Blir du med ned? Uhm, nr du er klar? Vi skal alle sammen dra til parken!" Roper Harry glad og gr vekk igjen. Jeg spretter opp og lper inn p badet for ta meg en rask dusj og gjre meg klar. Skulle nske jeg ikke mtte bli med og bare vre for meg selv hele dagen mens de er i parken. Jeg hopper ut av dusjen og tar p meg dette: Click HERE!

Og jeg sminker meg og trker hret og fikser det ordentlig.

"Er du snart ferdig Sam? Jeg trenger ogs badet!" Roper Niall svning.

"Ja, snart!" Roper jeg tilbake og tar en dobbelsjekk for se om jeg ser bra ut. Alltid det utseende jeg har s jeg er ferdig og lser opp dra s Niall fr badet og jeg gr ut.

"Endelig!" Stnner han og gr inn og lser dra. Jeg gr ned og ser Harry, Louis og Zayn sitter i sofaen, mens Liam og Abby sitter p en stol. Eller, Liam sitter p stolen, mens Abby bruker han som en stol (hun sitter alts p fanget hans) og kliner. Jeg blir kvalm av Abby, men ser bort p dem med full sjalusi.

"Heeei Sam!" Roper Harry som fikk ye p meg og smiler. Jeg smiler tilbake og gr nrmere dem. Jeg kan se at Liam ikke er s ivrig til kline, men hun ser ut til sluke han! Akkurat det er jeg ikke sjalu for..

"Sett deg" sier Harry og fortsetter smile.

"Hvor da?" Spr jeg og ser meg rundt. "Det er jo ikke ledig noen steder" han ler og jeg ser forvirret p han.

"Sett deg p fanget mitt da vel!" Roper han og jeg gjr det. Blikket mitt gr mot Liam og Abby igjen og jeg fr vondt i magen s jeg ser ned p Harry. Han har latt merke til at jeg ser mye p dem og gir meg et trist blikk. Jeg synes egentlig fortsatt at det er litt pinlig vre i nrheten av Harry akkurat n. Jeg klarer bare ikke glemme den pinlige drmmen. Burde jeg fortelle han om det? Mageflelsen min sier nei, s jeg flger den. Jeg merker at Harry gir meg et forvirret blikk ogs innser jeg at jeg stirret p han hele tiden. Et falsk smil dukker opp og jeg vender hodet unna for skjule den rd fargen som plantet seg p hver side av ansiktet mitt. Louis fanger alle sin oppmerksomhet, unntatt Abby sin som fortsetter spise p Liam, og sa " Jeg skulle p jobb en dag etter jeg beskte Sami p sykehuset og jeg kom... Vel... Noen timer for seint. Sjefen ble driiiit forbanna og sa at jeg burde ha kommet halv 9. Men akkurat i det yeblikket skjnte jeg ikke hvorfor, s jeg spurte han 'Hvorfor det? Hva skjedde halv 9?' "Alle stirret p han og det var bare Zayn som bryt ut i latter fr alle andre kom med en latter som var tydelig presset ut. Louis s ut som han skulle sprekke og trakk seg sammen og satte p et serist ansikt. "Ja. Det fikk jeg sparken for." Denne gangen lo alle en ordentlig latter fr Abby avbryt. "Hvorfor var du p sykehuset Samantha?" Magen knyt seg sammen, hjertet banket litt fortere enn vanlig og ynene klarte ikke bestemme seg hvor se. Jeg tittet ned p Harry som en handling av desperasjon og merket at han beit seg i leppa fr han trakk meg nrmere og satt et kyss p leppene mine.

Q - Hva tror dere kommer til skje?


Liam Payne *Secret Told* (Part 33) Fanfic

//*Secret Told*\\

Liam, Niall og Louis er oppe (vet ikke hva de gjr, men samma det), og jeg, Harry og Zayn er nede og sitter i den lille sofaen. Zayn reiser seg s Harry faller litt til siden og gr mot tv-en.

"Urgh! Det er ingenting p tv! Kom igjen, vi ser p en film a!" Roper Zayn og gr til hyllen hvor det er all slags filmer.

"Greit" mumler jeg og hper han ikke velger en skummel en.

"Hvilken vil dere se da?" Spr Zayn og ser gjennom dem.

"Hmm... Love Actually?" Foreslr Harry og Zayn rister p hodet med engang. Liker han den ikke?

"Nei Harry! Den har jeg sett s utrolig mange ganger p grunn av deg! Vi ser en annen" sier han og ser strengt p Harry, men flytter blikket mot meg.

"Har du noen forslag?" Spr han meg og jeg tenker. Hm, vil ikke se p noen skrekkfilm n...

"Titanic?" Foreslr jeg og Zayn tenker.

"Okei!" Roper han plutselig og leter etter den. Ser ut som om han fant den og tar den ut og setter den inn i dvd-spilleren. Han skviser seg ned i sofaen, men fyker opp ingen. Egentlig fordi Harry dytta han.

"Hva f...?!" Begynner han og gir Harry et stygt blikk, men han avbryter ham.

"Hent popkorn og drikke du" sier han og peker mot kjkkenet. Zayn himler med ynene og gjr som han sier. Hvorfor hentet ikke han det bare selv hvis han har s lyst p det, og ba Zayn om gjre det? Latsekk.

"Vil du fortsatt ikke fortelle meg det?" Han snur seg mot meg og jeg gir han et forvirrende blikk. Hva snakker han om?

"Huh?" Han himler med ynene og peker mot kjkkenet.

"Du er deprimert og ville ikke fortelle meg det i morges, vil du fortelle meg det n?" Spr han og ser hpefullt p meg. Han pner ynene veldig mye, s man kan klart se at de er grnne.

"Uhm..." mumler jeg og tenker over det. Skal jeg si det til han? Er det lurt? Man burde egentlig ikke holde ting inne i seg, og jeg vet jeg ikke kan fortelle det til Niall... Greit, jeg sier det til han!

"Jeg..." Begynner jeg nlende og han begynner smile.

"Jeg er forelsket i Liam" hvisker jeg og han ser forskrekket p meg.

"Og da er du lei deg?" Spr han forvirret.

"Han ble sammen med Abby" hvisker jeg og han ser ut til forst. Han nikker og gir meg en klem. Jeg klemmer tilbake og jeg er faktisk ganske glad jeg sa det til han. Jeg visste han ville forst meg.

"Det gr bra... Abby er ikke akkurat s veldig snill s de er nok ikke sammen lenge" trster han meg, mens jeg strever med holde trene inne.

"Hvis hun ikke er s snill, hvorfor liker han henne i det hele tatt da?!" Hvisker/roper jeg til han og han tar en dyp pust.

"Hun har aldri vist det til han. Han tror hun er en st og uskyldig jente som liker han" jeg nikker og hper at Liam snart ser hennes sanne jeg.

"Og han liker henne, fordi hun er jo st, men han vet ikke hvordan hennes sanne jeg er og..." Jeg avbryter han med holde hnden min over munnen hans.

"Du hjelper ikke" han ser uskyldig p meg og s ser nedover.

"Sorry" unnskylder han seg og jeg nikker. Vi hrer mikroblgeovnen plinger og jeg regner med at det er popkornet som er ferdig.

"Sami?" Spr Harry og jeg ser mot han igjen.

"Ja?"

"Har du noen gang kysset noen fr?" Jeg rdmer over det sprsmlet og lurer p hvorfor han i det hele tatt spurte om det.

"Uhm, ja.. Hvordan det?" Harry var p vei til svare, til Zayn dukket opp og forstyrret han.

"Her! Fornyd n eller?!" Han hentet en stor bolle med masse popkorn som holder til oss tre og tre glass med brus. Det er nok cola. Zayn tar opp fjernkontrolleren og trykker p play.

Det har gtt ca. 1 og en halv time av filmen og jeg sitter og stirrer mens jeg hiver i meg popkorn og brus. Jeg kan ikke sette blikket mitt noen andre steder enn den store skjermen.

"Sami? Kan vi f litt popkorn n?" Klager Harry og jeg ser fort mot han. Jeg tar en hnd full og gir den til han.

"Sorry" mumler jeg og tar all popkornet i hnda mi i et jafs.

"Liker du virkelig Titanic s mye?" Spr Zayn som ler av mten jeg sitter og stirrer p. Jeg nikker og fortsetter flge med. Titanic er en av de beste filmene noen sinne! Ja vel, s har jeg ikke akkurat sett p s mange filmer, men serist! Den er bare S bra og jeg grter alltid nr Jack dr! Jeg hrer fottrinn i trappa, men bryr meg egentlig ikke s mye.

"Hva ser dere p?" Spr Liam som nettopp kom ned og lener seg p sofaryggen mellom meg og Harry. Harry hysjer p han og stapper litt popkorn i munnen hans s han ikke snakker lenger. Liam stnner og spiser opp popkornet Harry ga han og s flger han med p filmen igjen.

"h, Titanic" bde jeg, Harry og Zayn snur oss samtidig mot Liam og hysjer p han igjen og han fniser litt og gr opp. Jeg hrte han stoppet opp og kom til oss igjen.

"Abby kommer ogs hit i morgen, for si ifra" sier han og fyker opp p rommet. HVA?! Den bitchen kommer hit?! Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei og nei!!! Det kan hun ikke!! Jeg stirrer med store yner og klarer ikke flge med p filmen lenger. Jeg spretter fort opp av sofaen og lper inn p badet (heldigvis er det et bad nede s jeg slipper g opp). Jeg setter meg ned p dolokket og klarer ikke holde trene inne lenger. Abby kommer til gjre meg syyykt sjalu og tenk om jeg mister kontrollen og grter rett foran alle sammen?! Det gr ikke! Tanken p det fr meg til grte enda mer.

"Sami? Kan jeg komme inn?" Spr en stemme. Jeg vet godt hvem det er s jeg svarer ja.

"Sam?" Han fr ye p at jeg grter og lukker dren bak seg med en gang og setter seg p huk foran meg.

"Sam, det gr bra!" Trster han meg og gir meg en klem. Jeg kan ikke noe for det og slenger med rundt han og vil absolutt ikke slippe taket i ham.

"Jeg skal overtale han ikke ta med Abby hit" sier han og kysser meg p kinnet og prver slippe klemmen, men jeg holder for stramt.

"Nei, bare la henne komme. Jeg mener, jeg kan jo ikke st i veien for han, da er jeg bare en drlig venn. Jeg kommer bare uansett til vre p rommet hele tiden. Han kan gjre hva faen han vil" jeg har fortsatt ikke slippet taket i han, og han gjr ikke motstand lenger.

"Kom igjen. La oss se ferdig filmen. Zayn kommer nok til lure p hva som har skjedd" Jeg slipper endelig taket i han og han trker vekk trene mine. Vi reiser oss opp og gr inn til stua igjen og fortsetter se p filmen. Selvflgelig kommer den tristeste delen som jeg alltid grter av og trene spruter ut igjen. Harry legger armen sin rundt skuldren min og jeg lener meg opp p hans. S begynner han stryke p hret mitt og snur meg s jeg har ryggen min mot han og fr meg til lene meg opp p han og jeg ligger ganske komfertabelt. Harry er ganske st og veldig fortselsesfull.

Q - Var det lurt at Samantha fortelle det til Harry?


Liam Payne *Play Fight* (Part 32) Fanfic

//*Play Fight*\\

Jeg stirrer p han med forskrekkelse. Er han sammen med Abby?! Etter bare N DATE?! Hva faen er det for noe? Har han s store flelser for henne? Jeg merker at jeg har nok stirret p han litt for lenge og at han ser forvirret p meg.

"Uhm... Okei" svarte jeg og snur meg og pnet dra og kommer meg raskt ut. Jeg fyker ned trappa og inn p kjkket (og selvflgelig glemte jeg at Harry sitter der) og skvetter nr jeg fr ye p Harry.

"Halla Sami! Godt se deg ute av sykehuset!" Roper han og reiser seg og gir meg en stor og god klem. Jeg klemmer tilbake og vi slipper taket etter noen sekunder.

"Skal du spise?" Spr han og jeg nikker. Han m ha sett at jeg virker litt trist og deprimert s han gir meg et beskymrende blikk.

"Sami? Gr det bra?" Spurte han, fortsatt like bekymret. Jeg nikket sakte og lager meg et par brdskiver med sjokoladeplegg. Jeg satt meg ned ved siden av Harry, som stirrer p meg.

"Hva?" Spr jeg med munnen min full av mat.

"Jeg ser at noe er galt. Vanligvis smiler du og virker fornyd og glad, mens n" hva skjer med at alle vet jeg lyver a? Er jeg virkelig s drlig lgner?

"N virker det som om noen har ddd" Hmm... Jeg har aldri opplevd at noen nr meg har ddd.

"Det er ingenting" mumlet jeg og hiver brdskivene inn i meg. Jeg er s sulten (og jeg aner ikke hvorfor)!

"Greit. Si det nr du fler for det" sier han (litt lei seg egentlig) og skyller det han har brukt og setter seg p sofaen i stua ved siden av Zayn. Jeg synes litt synd p han n... Han m ogs tro at jeg ikke stoler p han. Det er bare at... Hva skal jeg liksom si? At jeg liker Liam og at jeg ble lei meg nr han sa at han ble sammen med Abby? Jeg har ikke engang sagt det til Niall! Kanskje jeg ikke burde heller? Jeg mener, han og Liam er liksom BESTEVENNER! De henger ALLTID sammen og jeg tror ikke Niall kan klare holde det inni seg? S jeg tr ikke, men Harry ble virkelig lei seg. Stakkars, kanskje jeg burde fortelle han det? Kanskje han vet hvordan jeg fler meg og kanskje kan hjelpe meg? Jeg blir ferdig med maten og skylder det jeg har brukt og setter meg ned med Harry og Zayn i sofaen.

"Hvis du ikke vet det, s er sofaen en to mans sofa, ikke TRE!" Roper Zayn tullete og jeg slr han tullete p armen.

"Jeg vet det, men det gjr ikke noe! Vi fr alle plass" svarer jeg og ler og det ender opp med at vi lekeslss. Harry sitter i midten s vi treffer han noen ganger og han blir med i leken. Harry og Zayn nikker til hverandre og smiler ondskapsfullt til meg. Burde jeg bli redd n (for det er jeg)?

"Ta henne!" Roper de i kor og hopper mot meg, men jeg klarte akkurat komme meg unna angrepe deres. Jeg lper opp trappa og ser Liam, Niall og Louis sitter p pc-en. Jeg lpte og gjemte meg under senga til Niall og hper de andre ikke sier hvor jeg har gjemt meg. Jeg hrer Harry og Zayn kom inn p rommet og stoppet.

"Hvor er hun?" Hvisket Harry, men jeg hrer ikke noe mer hvisking. Jeg pustet lavt og lettet ut av at de ikke avslrte meg. Plutselig kjente jeg et dunk av at noen er i senga.

"Der er du!" Roper Zayn som tittet rett ved siden av meg og tar tak i armen min.

"Nei, nei, nei!" Ler jeg mens jeg prver vri meg unna. Jeg kommer ls og s dukker Harry opp p den andre siden.

"Nei! Haha, det er urettferdig med to mot en!" Roper jeg og fortsetter le. Harry kommer lengre inn s han for tak i meg og er rett ved siden av meg. Zayn reiser seg opp og Harry drar meg ut under senga. Jeg prver fortsette og komme meg ls, men han har et ordentlig grep i armene mine s det nytter ikke. Lurer p om han like strek som Liam? Jeg gjr meg helt slapp og det var nesten snn at han glapp meg i bakken, men lfter meg opp.

"Wow! Nei Harry! Slipp meg!" Skriker jeg og prver komme meg ned, men Harry bare ler.

"Gir du deg?" Ler han og jeg rister p hodet.

"ALDRI!" Ler jeg og han gr ned til stua. Han ser litt rundt oss og s begynner han snurre.

"Nei! Slutt! Jeg hater snurre!" Roper jeg, men det stopper han ikke akkurat.

"STOPP!!" Skriker jeg og Harry stoppet. Han ser veldig svimmel og (selvflgelig) detter bakover, og jeg opp p han.

"Snn skjer nr du tuller snn!" Ler jeg og peker mot fjeset hans. Han ler og jeg flytter meg s han kommer seg opp.

"Hvor er Zayn?" Spr Harry og vi ser oss rundt.

"Jeg vet ikk..." Jeg blir avbrytet i det siste ordet og hrer skriking nre seg og vi snur oss og ser Zayn kommer lpende p oss og lper oss ned. Vi alle fr latterkrampe og siden jeg landet nederst for jeg meg virkelig ikke ls.

"Flytt dere! Jeg, jeg fr ikke puste!" Roper jeg og prver fange luft.

"Hva er det dere driver med?" Spr en stemme p toppen av trappa. Vi alle ser opp dit og det er Liam som ser dumt p oss.

"Vi, eh..." Begynner Zayn og ser ikke ut til finne det rette ordet.

"...Leker" fullfrer Harry setningen for han. Liam ler av oss og drar Zayn (som l verst) og Harry flytter seg og jeg gjesper etter luft. Liam og Harry rakk ut en hnd hver og jeg tok tak i begge.

"Hva var det du gjorde som fikk dem til jage deg?" Spr Liam og ler og vi alle skviser oss i den lille sofaen.

"Jeg og Zayn begynte lekeslss og Harry ble med s slo de sammen i lag og begynte jage meg" forklarer jeg og vi alle ler.

Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012
LoveStoryWriter!

LoveStoryWriter!

15, Lrenskog

Heei, jeg er en jente p 15 r som heter Terese Lvlien! P denne bloggen s pleide jeg blogge om hverdagen min og tanker, men n legger jeg bare ut en historie jeg skriver! Om du liker historien min s gjerne legg igjen en kommentar og legg meg gjerne til som venn! :)<3 Btw ; Jeg har ogs twitter: terese008 :)

http://www.facebook.com/BarbieTessabloggno

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste ste sm kommentarer ♥

Lenker

hits